De viktigste endringene i bioteknologiloven

Den 26 mai ble det gjort historiske endringer i bioteknologiloven til stor glede og jubel for ufrivillig barnløse i Norge. Her har vi laget en oversikt over de viktigste endringene.

Fra 1.juli gjelder:

• Assistert befruktning til enslige
• Kvinne som skal motta assistert befruktning kan ikke være eldre enn fylte 46 år ved inseminasjon eller innsetting av befruktet egg
• Enslig og par skal vurderes på lik linje (se mer utfyllende om vurderingen under)
• Kvinner kan ta ut og lagre egne ubefruktede egg for å bevare sin fertilitet. Dette krever full egen betaling (dekkes kun av det offentlige dersom det er medisinske årsaker til fertilitetsbevarende tiltak)
• Dersom partner dør og har nedfrosset sæd eller egg, kan etterlatt kvinne benytte seg av avdøds sæd eller egg for assistert befruktning. Avdød regnes da som far/medmor og det må kunne dokumenteres at den avdøde hadde et ønske om dette.

Senest 1.jan 2021 skal følgende endringer gjelde:

• Eggdonasjon blir tillatt
• En eggdonor skal være over 25 år og ikke eldre enn 35 år
• Dersom paret går fra hverandre og kvinnen har befruktede egg etter sæddonasjon, så kan hun fortsatt bruke disse eggene som enslig eller i et nytt parforhold. Ny ektefelle/samboer må samtykke og blir far/medmor. Tidligere ektefelle/samboer trenger ikke samtykke.
• Barn som blir unntanget etter benyttelse av donerte kjønnsceller har ved fylte 15 år rett til å få opplysninger om donors identitet (tidligere 18 år)
• Befruktet egg kan bare settes inn i livmoren til kvinnen som skal være barnets mor (surrogati ikke tillatt)
• Dobbeldonasjon eller embryodonasjon blir ikke tillatt. Enslig kvinne eller lesbisk par kan dermed ikke få eggdonasjon. Barnet skal nemlig vokse opp med minst 50% av sitt genetiske opphav.
• Et lesbisk par vil kunne benytte egg fra den ene kvinnen og sette tilbake befruktet egg hos den andre kvinnen. Begge blir mødre.
• Befruktede egg skal lagres til kvinnen egget skal settes tilbake hos, er fylt 46 år. Kvinnen kan samtykke til kortere lagringstid.

Vurdering av egnethet

(sitat fra lovteksten)

Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Beslutningen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer. Det skal legges vekt på kvinnens og hennes eventuelle ektefelle eller samboers omsorgsevne og hensynet til barnets beste.

Den som søker assistert befruktning skal legge frem en barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Hvis det er nødvendig for å supplere de opplysningene som gis av kvinnen eller paret selv, kan legen innhente relevant informasjon fra offentlige instanser for å foreta vurderingen av kvinnens eller parets omsorgsevne og hensynet til barnet beste etter første ledd. Slik informasjon kan blant annet være opplysninger om kvinnens eller parets helse, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.

Dersom legen er i tvil om kvinnens eller parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra en instans bestemt av departementet. Etter å ha mottatt vurderingen, beslutter legen om kvinnen eller paret skal få behandling med assistert befruktning.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av søknader om assistert befruktning.

Valg av donor

Vi får også mange spørsmål om valg av donor ved behandling i Norge. Mange er vant til behandling i Danmark der man kan få vite en god del om donoren og velge selv ut fra donorene som er tilgjengelige i sædbanken.

Slik er det ikke i Norge. Her får man ingen opplysninger om donor og man kan ikke velge donor selv. Det er behandlende lege som skal velge en egnet donor.

Her kan du se alle endringene som ble gjort