Den 26 mai ble det gjort historiske endringer i bioteknologiloven til stor glede og jubel for ufrivillig barnløse i Norge. Her har vi laget en oversikt over de viktigste endringene.
(sitat fra lovteksten)
Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Beslutningen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer. Det skal legges vekt på kvinnens og hennes eventuelle ektefelle eller samboers omsorgsevne og hensynet til barnets beste.
Den som søker assistert befruktning skal legge frem en barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.
Hvis det er nødvendig for å supplere de opplysningene som gis av kvinnen eller paret selv, kan legen innhente relevant informasjon fra offentlige instanser for å foreta vurderingen av kvinnens eller parets omsorgsevne og hensynet til barnet beste etter første ledd. Slik informasjon kan blant annet være opplysninger om kvinnens eller parets helse, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.
Dersom legen er i tvil om kvinnens eller parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra en instans bestemt av departementet. Etter å ha mottatt vurderingen, beslutter legen om kvinnen eller paret skal få behandling med assistert befruktning.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av søknader om assistert befruktning.
Vi får også mange spørsmål om valg av donor ved behandling i Norge. Mange er vant til behandling i Danmark der man kan få vite en god del om donoren og velge selv ut fra donorene som er tilgjengelige i sædbanken.
Slik er det ikke i Norge. Her får man ingen opplysninger om donor og man kan ikke velge donor selv. Det er behandlende lege som skal velge en egnet donor.