
Vi får mange spørsmål rundt fertilitetsutredning. Når det kommer til hva som bør gjøres i en fertilitetsutredning, så råder det mye forvirring. Det er kanskje ikke så rart og det er fordi ulike leger praktiserer litt ulikt og de vurderer litt ulikt med tanke på hvilke prøver og undersøkelser som bør gjøres. Det er ikke noen absolutt fasit.
Dersom du lurer på om det er en av disse prøvene eller undersøkelsene du burde ta, må dette diskuteres med din gynekolog eller fertilitetsklinikk. Denne artikkelen er ikke egnet til å gjøre noen form for diagnose. Diagnose settes kun av kvalifisert helsepersonell.
I en fertilitetsutredning er det nødvendig å ta blodprøve
minimum én gang. Noen ganger er det nødvendig å komme tilbake og gjøre en eller to blodprøver til på ulike dager i samme syklus. Dersom prøvene ikke taes i samme syklus, trenger ikke det bety noe, men som regel bør de helst taes i samme syklus. Den blodprøven som alle fertilitetsutredninger inkluderer er den som taes på syklusdag 2-3, siden de viktigste hormonene bør vurderes akkurat på dette tidspunktet.
AMH går igjen som et tall mange kvinner henger seg veldig opp i etter en fertilitetsutredning. Men vi vil med dette avdramitesere betydningen av AMH. Man kan ikke gjøre en vurdering av kvinnens mulighet til å bli gravid med AMH alene. Den MÅ sees i sammenheng med andre verdier. Så vår anbefaling er i utgangspunktet å ikke sammenlikne hverandres AMH.
AMH kan gi en indikasjon på eggreserven, men den er ikke absolutt og selv om den sakte, men sikkert går nedover gjennom livet, så er den ikke helt stabil. Dersom man måler AMH flere ganger, så vil man kunne oppleve at den både stiger og synker litt.
En annen måte å anslå eggreserven på er å gjøre en antral folikkel telling. Det gjøres tidlig i syklusen og forteller hvor mange egg som er med i kampen om å bli den heldige vinneren denne måneden. Som regel er det jo kun ett, eller noen ganger to egg, som slipper under eggløsningen. Men dersom man blir stimulert av hormoner før IVF, så vil man kunne få mange flere egg i den aktuelle syklusen. Da vil antall antrale folikler si noe om hvor mange egg man kanskje kan klare å stimulere frem den aktuelle syklusen.
Den viktigste delen av en fertilitetsutredning er samtalen med gynekologen eller fertilitetsklinikken som skal utrede deg. I samtalen vil det bli stilt mange spørsmål som er viktige for god fertilitet. Det handler om tidligere sykdomshistorie og her gjelder det å ikke utelate noe. Det som føles uviktig for deg kan fort være viktigere enn du tror. La legen vurdere hva som er overflødig informasjon – ikke du. En tidligere blindtarmbetennelse eller annen betennelse i buken, kan for eksempel ha innvirkning og kan utløse undersøkelser du ellers ikke ville behøvd.
Når kvinnen har regelmessig syklus av normal lengde, er det normalt ingen grunn til å ta mer enn én blodprøve. Da kan man med aller største sannsynlighet anta at kvinnen har eggløsning og at hormonverdiene er innenfor det som er forenlig med å kunne bli gravid.
Dersom kvinnen har uregelmessige sykluser derimot, så kan det være nødvendig å ta flere prøver for å undersøke hva årsaken kan være til det.
Når det kommer til egglederundersøkelse, er det en forholdsvis enkel undersøkelse, så mange kvinner foretrekker å undersøke dem uansett når de skal gjøre en fertilitetsutredning. Noen leger gjør dette som standard, mens andre leger mener at det ikke er nødvendig dersom man ikke har hatt noen kjente infeksjoner eller kjent årsak til at egglederne kan være tette.
Dersom du VET at du skal igang med IVF, så har det ingen betydning om egglederne er åpne eller ei. Da skal uansett ikke egget passere gjennom egglederen. Men dersom du skal bli gravid på naturlig måte med partner, eller ved inseminering, er det viktig at de er åpne. Dersom du har forsøkt lenge på naturmetoden eller er kvinne uten mannlig partner og derfor skal gjøre IUI så gjør man gjerne denne enkle undersøkelsen slik at man vet at man ikke kaster bort unødig tid og resurser. Man kan fint bli gravid så lenge én eggleder er åpen.
Har du flere spørsmål om IVF? Les om gangen i et ivf-forsøk her.
Dersom du har opplevd svangerskap utenfor livmor, så vet du kanskje om det allerede. Da kan det være at du har en tett/defekt/fjernet eggleder etter dette.
Andre årsaker kan være ulike infeksjoner i buken og underlivet, som for eksempel en ubehandlet clamydiainfeksjon. Endometriose kan være årsak til sammenvoksninger som gjør egglederne tette og andre infeksjoner i buken kan ha ført til skade på egglederne. Har du noen gang operert for betent blindtarm for eksempel? Da er det en god grunn til å sjekke egglederpasasjen.
I dette innlegget har vi stort sett brukt referanseverdiene fra Unilabs laboratoriehåndbok. Unntaket er for SHBG som vi fant her. Husk at det alltid er gynekologen med fertilitet som sitt felt som er den best egnede til å gjøre en vurdering av din fertilitet.
Inneholder denne artikkelen ord eller uttrykk du ikke forstår? Sjekk gjerne opp i vår ordbok for prøvere