Donorsæd: Når man må handle i spermbanken

En surrealistisk situasjon som de færreste har sett for seg at de noen gang skal befinne seg i. Helt til den dagen du sitter der foran skjermen og studerer spermbankens katalog over donorer for første gang: Du skal handle donorsæd.

I det samme øyeblikket står du overfor en rekke valg som du må forholde deg til. Du opplever at det er forventet at du skal velge ut egenskapene til ditt kommende barn. For mange er dette, ikke bare en surrealistisk tanke, men også etisk problematisk. For andre kjennes dette mer naturlig siden det kan minne om en form for nettdating. Du vurderer jo uansett hvem du skal få barn med i det virkelige livet også? Alle dilemmaene rundt det å velge sæd blir opp til hver og en å ta stilling til. Vi vil her gi deg et innblikk i de praktiske problemstillingene, mens de andre store spørsmålene får hvile litt i bakhodet ditt.

Lovene regulerer bruken av donorsæd i hvert enkelt land

I Norge er det Bioteknologiloven som bestemmer hvem som kan benytte seg av donorsæd ved assistert befruktning, hvem som kan gjennomføre assistert befruktning med donert sæd og ellers hvilke krav som stilles til bruk av donorsæd. Alle land har ulike regler når det kommer til bruk av donorsæd. Det kan være lurt å sette seg inn i dette før du eventuelt reiser til et annet land for assistert befruktning. Dette er klinikkene veldig behjelpelige med.

Mange av våre lesere reiser til Danmark for assistert befruktning. De danske spermbankene er også eksportør av donorsæd til store deler av verden, deriblant Norge. Derfor skal vi her se på hvordan det vil være å bruke sæddonor i Danmark og Norge, som på mange måter representerer noen ytterpunkter.

Åpen eller lukket? Hva innebærer det?

I hht. Bioteknologiloven er det kun er mulig å bruke åpen donor i Norge. I Danmark er det fremdeles mulig å benytte seg av anonym sæddonor, men også åpen. 

Åpen donor vil si at barnet (kun barnet og ikke deg som forelder) har mulighet til å få vite hvem donoren er når barnet er fylt 18 år. I Danmark  kan da barnet ta kontakt med sædbanken og deretter vil sædbanken være behjelpelige med å etablere kontakt. I Norge finnes det et donorregister ved Haugesund sykehus i Haugesund der all bruk av sæddonor i Norge blir registrert.

Ved bruk av anonym/ikke-kontaktbar donor, vil kontakt mellom donor og barn i utgangspunktet aldri kunne etableres. Det vil si at den ikke kan etableres ved hjelp av sædbanken. I Norge er det ikke mulighet til å bruke anonym sæddonor på grunn av tolkning av FN’s barnekonvensjon fra 1989. Den slår fast at barn har, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg av dem. 

Om bruk av sæddonor i Norge

I Norge har vi to offentlige sædbanker: Ved Rikshospitalet i Oslo og Haugesund sykehus. Til behandling i Norge blir det i tillegg også importert donorsæd fra de danske sædbankene. 

I Norge kan én sæddonor være opphavet til maks 8 barn i maks 6 familier. På grunn av denne begrensningen, så må man også kjøpe en barnerett for donoren man benytter. Dette for å kunne reservere denne donoren og ikke risikerer at kvoten bli fylt før man rekker å bli gravid. En barnerett koster i overkant av 4500,-NOK.

Hva får du vite om donor? Om utvidet og basis profil.

Både åpen og lukket/ikke kontaktbar donor kan ha utvidet eller basis profil. Det handler om hva du får vite om donoren ved kjøp av sperm. Dette gjelder ikke i Norge, siden her får man, som foreldre ikke vite noe om donoren man benytter. Her er det behandlende klinikk som er ansvarlig for å velge donor til paret som er i behandling. 

En basis profil betyr at man kun får basis informasjon om donoren. Det er som regel begrenset til høyde, vekt, øyefarge, hårfarge, blodtype, utdannelse/yrke og etnisitet. Mange ønsker ikke å vite mer enn dette om donoren. Noen synes til og med at basisinformasjonen er mer enn nok.

En utvidet profil betyr at man allerede ved kjøp av donorsæd får ganske mye informasjon om donoren. Informasjonen er ikke identifiserbar. Man får gjerne et bilde av donor som barn, helsehistorie, øvrig families helse, litt om donorens interesser og personlighet. Spermbankene har også et lydopptak der man kan høre donorens stemme.

Hva får du vite om sæddonor i Norge?

I Norge får man som nevnt over ikke vite hvilken donor som er benyttet. Man kan, iallefall i det private, komme med ønske om utvidet eller basis profil. Men det er klinikken som velger hvilken donor som skal benyttes. Ved behandling hos det offentlige i Norge velges en donor som likner barnets far dersom det er et heterofilt par. Det legges en liknende begrunnelse i bunn for valg av donor til lesbiske par (likhet til barnets foreldre)

Ved de danske klinikkene vil det ofte være mulig å spare litt penger ved å bruke en donor fra klinikkens eget depot. Dersom du ønsker det, får du ofte kun vite basisinformasjon. Men det trenger ikke bety at han ikke har en utvidet profil. Det må du høre med klinikken om når du velger eller lar dem velge for deg.

Klinikkens depot eller kjøpe fra spermbanken?

I Danmak er det en god del kostnader som skiller om man bruker sæd fra klinikkens depot eller om man bestiller fra en spermbank. Sæden er den samme, siden klinikkene stort sett kjøper sin sæd fra en av de store spermbankene. Noen få klinikker har egen spermbank og rekrutterer sine egne sæddonorer, men de fleste klinikker har depot med sæd kjøpt enten hos European Sperm Bank eller Cryos Danmark.

OBS: I Norge er det ikke anledning til å bestille selv i spermbanken. Det er klinikken som står for bestilling og frakt, så her foregår alt via din klinikk.

Les mer: Hvordan foregår et ivf-forsøk?

IUI-sæd eller ICI-sæd?

Når du skal handle donorsæd fra spermbanken må du først og fremst kjøpe riktig type sæd. Det finnes to typer, IUI-klar og ICI-klar. IUI-sæd kan benyttes til alle former for assistert befruktning. Den er renset så den inneholder kun de levende sædcellene tilsatt en spesialvæske for nedfrysningen. ICI er ikke renset og inneholder derfor alle de naturlig forekommende sædvæsker og celler.

ICI-sæd brukes kun ved hjemmeinseminering eller dersom klinikken ønsker å rense den selv. Så hør med din valgte klinikk hva de foretrekker før du bestiller i spermbanken.

Hjemmeinseminering foregår på en slik måte at spermen blir ført inn i kvinnens skjede og ikke inn i livmoren (IUI). Dersom ICI-sæd blir inseminert helt inn i livmor kan det oppstå en betennelse. ICI-sæd er naturlig nok litt billigere enn IUI-sæd. Dersom det kun er tilgjenglig ICI-sæd av din ønskede donor, kan du høre med klinikken om de kan rense den mot et gebyr. Hjemmeinseminering er ikke tillatt i Norge og Danmark. Spermbankene er derfor forpliktet til å sende dosene kun til godkjente klinikker.

En laborant med en prøve under et mikroskop - donorsæd

Les mer: Når skjer eggløsningen? – og om eggløsningstester

MOT-hvafornoe? Litt om sædkvalitet.

Det neste du må ta stilling til er kvalitet på spermen. Den måles i MOT. MOT står for Motile Total og er et tall for hvor mange sædceller som beveger seg fremover i prøven og måles i millioner pr. ml. MOT 20 betyr altså at det er minst 10 millioner levende sædceller i en dose på 0,5ml. (20 millioner pr.ml)

Ved inseminering er kvalitet særlig viktig og høy motilitet øker sjansene for å oppnå graviditet. Derfor skal du bestille MOT 20 eller mer ved inseminering.

Ved ivf foregår befruktningen i en skål og antall sædceller er ikke like viktig. Da kan det holde med MOT 10. Det hender allikevel at klinikken foretrekker MOT 20 også ved IVF. Det kan altså lønne seg å høre med klinikken om dette før du bestiller.

Hos Cryos kan man spare penger på å velge sæd med lavere MOT. Men hos European Sperm Bank garanterer de at alle strå har minst MOT 20.

Les mer: Mange ord du ikke forstår? Sjekk vår ordliste for prøvere.

Hvor mye koster det å bestille sæd fra spermbanken?

Vi har sett på hva det koster å bestille sæd fra European Sperm Bank. Prisene er oppgitt i DKK og alle eksemplene gjelder IUI-klar sæd. Husk å sjekke valuttakursen før du handler.

  • Åpen donor: 4760,55dkk
  • Lukket donor: 3047,05dkk
  • Åpen fra USA: 5505,55dkk

I tillegg til denne prisen må du legge til 25% i moms pluss frakt til klinikk, og eventuelt gebyr for oppbevaring i spermbanken. Depot i spermbanken: fra 298 (for 3mnd) til 6347,40 (for 10 år). Frakt til klinikk i Danmark koster 894 dkk og høyere priser om sæden skal sendes ut av landet (ulike satser gjelder).

Andre utgifter i forbindelse med kjøp av sæd

Andre ting som er viktig å vite før du bestiller donorsæd, er at klinikken som mottar spermen, gjerne tar seg betalt for å ta imot og for å oppbevare dæden. Dersom du underveis i behandlingen velger å bytte klinikk, så koster det ytterligere for ny forsendelse til den nye klinikken.

Sperm kan kun fraktes av spermbanken. Så dersom du skal få sendt sperm fra en klinikk til en annen, så er det spermbanken du skal henvende deg til. Klinikken som skal sende spermen tar ofte en avgift for arbeidet med å klargjøre og sende spermen. Spermbanken, som står ansvarlige for forsendelsen, tar også et fraktbeløp på minimum 2607,50dkk. Mottakende klinikk tar seg også gjerne betalt for mottak og nytt depot. Ingen tvil om at her raser pengene. Så tenk nøye gjennom hvordan du går frem her.

I European sperm bank kan du få refundert 75% av beløpet du betalte, dersom du  senere finner ut at du ikke får bruk for sæden allikevel. Men det krever at du oppbevarer den i spermbankens depot og ikke frakter den vekk derfra. Slik kan du ganske sikkert reservere flere doser med en gang uten å tape hele beløpet. Eller dersom du ønsker å ta vare på sperm til eventuelle søsken etter at du har blitt gravid.

Hvor mange strå bør jeg kjøpe?

European sperm bank anbefaler å kjøpe 5-7 strå pr barn. Om du skal kjøpe så mye med en gang? Det kommer an på hvor viktig det er for deg å benytte deg av en bestemt donor. Dersom det er viktig, så er det greit å sikre seg. Men hvis ikke er det helt greit å kjøpe 1-3 om gangen. Noen ganger får man anbefalt av klinikken å bytte donor i tilfelle det er dårlig match. Så kanskje greit å ikke binde seg opp til en donor ved å kjøpe for mange om gangen.

I dette innlegget har vi tatt utgangspunkt i prisene og informasjonen på nettsidene til European Sperm Bank.

Den andre store Spermbanken i Danmark er Cryos International. Det er stort sett cryos som blir benyttet av klinikker i Norge.

Andre kilder: Bioteknologirådet om assistert befruktning

Katinka Thors

Katinka Thors er eier og redaktør for vilbligravid.no. Hun var lenge ufrivillig barnløs mens hun forsøkte å bli gravid, som enslig og ved hjelp av donorsæd ved en klinikk i Danmark. Hun skriver bloggen enestående mor og brenner for å spre informasjon om fertilitet og ufrivillig barnløshet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.