Siste nytt

Kvinnens fertilitetsutredning

Kvinne som tar blodprøve. Blodprøve er en sentral del av en fertilitetsutredning

Vi får mange spørsmål rundt fertilitetsutredning. Når det kommer til hva som bør gjøres i en fertilitetsutredning, så råder det mye forvirring. Det er kanskje ikke så rart og det er fordi ulike leger praktiserer litt ulikt og de vurderer litt ulikt med tanke på hvilke prøver og undersøkelser som bør gjøres. Det er ikke noen absolutt fasit.

Dersom du lurer på om det er en av disse prøvene eller undersøkelsene du burde ta, må dette diskuteres med din gynekolog eller fertilitetsklinikk. Denne artikkelen er ikke egnet til å gjøre noen form for diagnose. Diagnose settes kun av kvalifisert helsepersonell.

Blodprøver som taes i en fertilitetsutredning

I en fertilitetsutredning er det nødvendig å ta blodprøve 
minimum én gang. Noen ganger er det nødvendig å komme tilbake og gjøre en eller to blodprøver til på ulike dager i samme syklus. Dersom prøvene ikke taes i samme syklus, trenger ikke det bety noe, men som regel bør de helst taes i samme syklus. Den blodprøven som alle fertilitetsutredninger inkluderer er den som taes på syklusdag 2-3, siden de viktigste hormonene bør vurderes akkurat på dette tidspunktet.

Følgende verdier bør vurderes på syklusdag 2-3:

  • Østradiol: Referanseverdi i folikkelfasen er 0,07 –  0,53 nmol/L. Østradiol er et østrogen og varierer gjennom syklusen. Østradiol bygger slimhinne og slimhinnen er viktig for at embryoet skal feste seg.
  • FSHfolikkelstimulerende hormon referanseverdi i folikkelfasen er 2,5 – 10 IU/L. FSH forteller noe om kvaliteten på eggene, eller eggstokkfunksjonen. FSH stiger når man nærmer seg overgangsalderen og dersom denne verdien er veldig høy, så kan det bety at man nærmer seg det tidspunktet at man ikke lenger kan bli gravid med egne egg.
  • LH: Lutiserende hormon: Referanseverdi i folikkelfasen er 1,9 – 13 IU/L. Lutiserende hormon eller det eggløsende hormonet skal være lavt tidlig og sent i syklusen. Det stiger midt i syklusen for å fremme eggløsningen.
  • Prolaktin: Referanseområde er 59-619. Dette er det samme hormonet som er høyt når man ammer og hindrer kvinnen i å bli gravid på nytt i denne viktige perioden etter fødsel. Da ønsker man at prolaktin skal være høyt. Men når man prøver å bli gravid ønsker man at prolaktin skal være så lav som mulig. Prolaktin kan være for høyt selv om kvinnen ikke ammer og da må dette undersøkes nærmere. Årsakene kan være ulike til at prolaktin er for høyt. Stress kan for eksempel påvirke.
    Prolaktin bør taes på formiddagen (tidligst to timer etter du våknet) tidlig i syklusen.

Følgende verdier er syklusuavhengige (og trenger ikke bli tatt på syklusdag 2-3)

  • AMH – Antimullerhormon: Forteller om eggreserven, men gir ikke et absolutt svar på om det er mulig å bli gravid eller ikke. Mange er veldig opptatt av amh, men den bør også vurderes av en gynekolog i sammenheng med helheten i fertilitetsutredningen. En annen måte å vurdere antall egg er å telle antrale folikler (se lenger ned). Det kan være en vel så god vudering. AMH svinger noe over tid, men vil i gjennomsnitt synke. Dersom du har tatt to prøver og den siste er høyere, så trenger det ikke bety at AMH har steget, men at dette er den normale variasjonen. Det er viktig at blodprøven oppbevares og sendes riktig for at den skal være pålitelig. Tid og feil temperatur kan påvirke resultatet. Så det er viktig at prøvetaker er klar over dette. Mange fastlegekontor kjenner ikke til dette, så ta dette gjerne i samråd med din gynekolog.
  • S-FT4, referanseverdi: 10 – 22 pmol/L . Gjelder stoffskifte og skal alltid sees sammen med TSH.
  • S-TSH, referanseverdi: 0,40 – 4,0  x 10E-3 IU/L. Gjelder også stoffskifte. Mange gynekologer og fertilitetsklinikker ønsker å gi behandling dersom man befinner seg i nedre del av dette området for å bedre sjansene til å bli gravid.
  • Testosteron: Referanseverdi er <1,9 nmol/L. Testosteron er det mannlige kjønnshormonet og skal være lavt hos kvinner. Testosteron skal alltid vurderes sammen med SHBG.
  • SHBG: Referanseverdi er 18 – 114nmol/L for kvinner under 50 år. Denne vurderes alltid sammen med testosteron.

Følgende verdier taes ved behov på syklusdag 14

  • FSH: Referanseområde midtsyklisk er 3,4 – 33.
  • LH: Referanseområde midtsyklisk er 8,7 – 76.
  • Østradiol: Referanseområde midtsyklisk er 0,23 – 1,3.
  • Felles for disse tre hormonene er at de varierer gjennom syklusen og har en topp omkring eggløsningen.

Følgende verdier taes ved behov på syklusdag 22-24

  • FSH: Referanseområde i lutealfasen er 1,5 – 9,1
  • LH: Referanseområde i lutealfasen er 0,5 – 17
  • Progesteron: Referanseområde i lutealfasen er 8,4 – 67
  • Med denne blodprøven ønsker man å bekrefte eggløsningen og at de gule legemene produserer progesteron. Progesteron er helt nødvendig for at det befruktede egget skal kunne feste seg. Derfor ønsker man å se her at FSH og LH har gått ned og at progesteronnivået er økt til et nivå som er forenlig med at et embryo kan feste seg.

Antral folikkeltelling vs AMH

AMH går igjen som et tall mange kvinner henger seg veldig opp i etter en fertilitetsutredning. Men vi vil med dette avdramitesere betydningen av AMH. Man kan ikke gjøre en vurdering av kvinnens mulighet til å bli gravid med AMH alene. Den MÅ sees i sammenheng med andre verdier. Så vår anbefaling er i utgangspunktet å ikke sammenlikne hverandres AMH.

AMH kan gi en indikasjon på eggreserven, men den er ikke absolutt og selv om den sakte, men sikkert går nedover gjennom livet, så er den ikke helt stabil. Dersom man måler AMH flere ganger, så vil man kunne oppleve at den både stiger og synker litt.

En annen måte å anslå eggreserven på er å gjøre en antral folikkel telling. Det gjøres tidlig i syklusen og forteller hvor mange egg som er med i kampen om å bli den heldige vinneren denne måneden. Som regel er det jo kun ett, eller noen ganger to egg, som slipper under eggløsningen. Men dersom man blir stimulert av hormoner før IVF, så vil man kunne få mange flere egg i den aktuelle syklusen. Da vil antall antrale folikler si noe om hvor mange egg man kanskje kan klare å stimulere frem den aktuelle syklusen.

Hvordan er kvinnens syklus?

Den viktigste delen av en fertilitetsutredning er samtalen med gynekologen eller fertilitetsklinikken som skal utrede deg. I samtalen vil det bli stilt mange spørsmål som er viktige for god fertilitet. Det handler om tidligere sykdomshistorie og her gjelder det å ikke utelate noe. Det som føles uviktig for deg kan fort være viktigere enn du tror. La legen vurdere hva som er overflødig informasjon – ikke du. En tidligere blindtarmbetennelse eller annen betennelse i buken, kan for eksempel ha innvirkning og kan utløse undersøkelser du ellers ikke ville behøvd.

Når kvinnen har regelmessig syklus av normal lengde, er det normalt ingen grunn til å ta mer enn én blodprøve. Da kan man med aller største sannsynlighet anta at kvinnen har eggløsning og at hormonverdiene er innenfor det som er forenlig med å kunne bli gravid.

Dersom kvinnen har uregelmessige sykluser derimot, så kan det være nødvendig å ta flere prøver for å undersøke hva årsaken kan være til det.

Har kvinnen fungerende eggledere?

Når det kommer til egglederundersøkelse, er det en forholdsvis enkel undersøkelse, så mange kvinner foretrekker å undersøke dem uansett når de skal gjøre en fertilitetsutredning. Noen leger gjør dette som standard, mens andre leger mener at det ikke er nødvendig dersom man ikke har hatt noen kjente infeksjoner eller kjent årsak til at egglederne kan være tette.

Dersom du VET at du skal igang med IVF, så har det ingen betydning om egglederne er åpne eller ei. Da skal uansett ikke egget passere gjennom egglederen. Men dersom du skal bli gravid på naturlig måte med partner, eller ved inseminering, er det viktig at de er åpne. Dersom du har forsøkt lenge på naturmetoden eller er kvinne uten mannlig partner og derfor skal gjøre IUI så gjør man gjerne denne enkle undersøkelsen slik at man vet at man ikke kaster bort unødig tid og resurser. Man kan fint bli gravid så lenge én eggleder er åpen.

Har du flere spørsmål om IVF? Les om gangen i et ivf-forsøk her.

Hva kan gjøre at egglederne er tette?

Dersom du har opplevd svangerskap utenfor livmor, så vet du kanskje om det allerede. Da kan det være at du har en tett/defekt/fjernet eggleder etter dette.

Andre årsaker kan være ulike infeksjoner i buken og underlivet, som for eksempel en ubehandlet clamydiainfeksjon. Endometriose kan være årsak til sammenvoksninger som gjør egglederne tette og andre infeksjoner i buken kan ha ført til skade på egglederne. Har du noen gang operert for betent blindtarm for eksempel? Da er det en god grunn til å sjekke egglederpasasjen.

Referanser:

I dette innlegget har vi stort sett brukt referanseverdiene fra Unilabs laboratoriehåndbok. Unntaket er for SHBG som vi fant her. Husk at det alltid er gynekologen med fertilitet som sitt felt som er den best egnede til å gjøre en vurdering av din fertilitet.

Inneholder denne artikkelen ord eller uttrykk du ikke forstår? Sjekk gjerne opp i vår ordbok for prøvere

Katinka Thors

Katinka Thors er eier og redaktør for vilbligravid.no. Hun var lenge ufrivillig barnløs mens hun forsøkte å bli gravid, som enslig og ved hjelp av donorsæd ved en klinikk i Danmark. Hun skriver bloggen enestående mor og brenner for å spre informasjon om fertilitet og ufrivillig barnløshet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.