Siste nytt

Assistert befruktning til enslige og eggdonasjon blir tillatt fra 1.juli

Portrett: Åshild Bruun-Gundersen

For Frp handler det om å la flere få lov til å oppfylle drømmen om å få egne barn sier Åshild Bruun-Gundersen, medlem i Helse- og Omsorgskommiteen på Stortinget.
Foto: Bjørn Inge Bergestuen, Copyright: Fremskrittspartiet

Gladnyhet til alle som ønsker å bli gravide: Fra 1.juli blir eggdonasjon tillat i Norge. Samtidig får også enslige mulighet for å få assistert befruktning.

Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som tilsammen har flertall på Stortinget, har slått seg sammen om å foreslå endringer i bioteknologiloven. Det betyr at enslige som ønsker å bli gravide, vil slippe å reise til utlandet for eggdonasjon eller assistert befruktning, og at par kan få donert egg også i Norge.

Ingen prinsippiell forskjell mellom eggdonasjon og sæddonasjon.

-For Frp handler det om å la flere par få lov å oppfylle drømmen om å få egne barn. Der familien er ufrivillig barnløs fordi menn har problemer med fertiliteten, har det i 90 år vært tillatt med sæddonasjon. Når det er kvinnen som har utfordringer med fertiliteten, finnes det i dag ikke noe tilbud. Prinsipielt er det ikke forskjell for eggdonasjon og sæddonasjon. Gjennom dette forliket sikrer vi at kvinner får den samme muligheten som menn har hatt i over 90 år. Og vi rammer dette inn på en etisk og forsvarlig måte, sier Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Frp til Dagbladet.

Eggdonasjon rammes inn på elleve punkter. Donasjon må gjøres under «forsvarlige og etiske omstendigheter», og en lege skal avgjøre om kvinnen tilfredsstiller gitte kriterier. Donorkvinnen må være mellom 25 og 35 år og «ukjent, men ikke-anonym». Import av egg tillates kun fra nordiske land, og det settes en begrensning på tre uthentinger per donorkvinne. Kompensasjonen skal være «nøktern», men er ikke fastsatt i kroner og øre i avtalen, skriver TV2.

Når det gjelder assistert befruktning for enslige, heter det at beslutning skal «treffes av legen og bygge på medisinsk og psykososial vurdering». Barnet har rett til opplysninger om donors identitet når det fyller 15 år, heter det i lovforslaget.

Kan bruke sæd fra avdød

Fra 1.juli blir det også lovlig å bruke lagret sæd fra avdød til assistert befruktning, så fremt at dette var ønsket av avdøde.

I lovforslaget åpnes det også for utvidet lagring av befruktede egg, lagring av ubefruktede egg på ikke-medisinsk grunnlag og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.

Andre endringer i den nye bioteknologiloven betyr at alle kvinner skal kunne få tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser. Dessuten vil alle kvinner bli tilbudt NIPT-test, altså en test hvor det er mulig å avlese mulige kromosomfeil allerede uke ni i svangerskapet. Aldersgrensen for et definert risikosvangerskap settes ned fra 38 til 36 år.

De tre partiene er enige om at forbudet mot surrogati ikke skal oppheves.

Lovforslaget skal behandles av Stortinget 26.mai.

Tove Cecilie Fasting

Tove Cecilie Fasting (f.1962) har bachelor i ernæring og er journalist og forfatter. Hun hadde lavt stoffskifte og fikk hjelp av medisiner for å lykkes med å bli gravid og har fått to barn som nå er voksne. Etter kosthold og livsstilsendringer ble hun symptomfri og kunne slutte med medisiner for stoffskiftet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.