Forside
Om vilbligravid.no
Vilbligravid.no er et nettmagasin om fertilitet og ufrivillig barnløshet. 
Her vil du få nyheter om fertilitet og relevant stoff for deg som er ufrivillig barnløs.
Innhold
Bli medlemLogg inn

Det er mange spørsmål om dagen. Mange lurer på hvor de skal starte når de skal igang med assistert befruktning. Her kommer en liten oversikt over det første du bør gjøre og vite før du starter prosessen.

Fastlegen

Når du skal i gang med assistert befruktning bør det første skrittet være å bestille time hos fastlegen. Han kan ta en god del prøver av deg som uansett er greit å ha først som sist når du planlegger å bli gravid. En enkelt helsesjekk rett og slett.

Han bør også henvise deg til behandling. Da får du en henvisning til et av sykehusene som utfører assistert befruktning.

Innen to uker skal du få svar fra sykehuset. Men dessverre er det en del ventetid.

Derfor bør fastlegen også henvise deg til en gynekolog som kan gjøre en fertilitetsutredning av deg mens du venter.

Her kan du lese mer om kvinnens fertilitetsutredning

Dårlig tid?

Det er ikke alle som orker å vente for å komme igang. Både sykehuset og gynekologen har ventetid. Du kan komme raskere igang dersom du har råd til å betale selv.

Privatpraktiserende gynekolog eller en fertilitetsklinikk kan også gjøre en fertilitetsutredning av deg.

Her er oversikt over ventetider ved behandling på norske sykehus

Behandling i det offentlige

Det er ingen tvil om at det absolutt beste for lommeboken er å få behandlingen dekket av det offentlige.

Hvert forsøk i det offentlige har en egenbetaling på 1500 pr forsøk uavhengig om det er inseminering eller IVF/ICSI-behandling. I tillegg kommer utgifter til konsultasjoner (egenandel på 351kr) og medisiner.

Medisinkostnader ved inseminering er små: 500 til 1000 kroner bør du beregne.

Medisinkostnadene til IVF/ICSI-behandling er høyere. Du kan beregne 10 -15 000 pr forsøk. Men her vil du få refundert alle medisinutgifter som overstiger 18 067kr pr barn (du starter altså på nytt dersom du skal igang med søskenforsøk)

Les mer: Gangen i et IVF-forsøk

Dersom du har langt å reise til behandlingssted vil du også få dekket reise av Helfo.

Obs! Det er viktig at du dokumenterer alle medisinkjøp innen 6 mnd fra medisinen ble kjøpt. Selv om du ikke har nådd egenandelstaket, så skal medisinutgiftene registreres fortøpende.

Når du kjøper medisiner, er det viktig å få dokumentert kvittering (med stempel og signatur)

Du kan lese mer om refusjonsordningen her

Budsjett for behandling i det offentlige

1 forsøk: 15 000 (medisiner) + 1500 (egenbetaling) + 1300 i konsultasjoner = 17 800

2 forsøk: 18067 (medisiner) + 3000 (egenbetaling) + 2460 i konsultasjoner (Frikort etter dette) = 23 527

3 forsøk: 18067 (medisiner) + 4500 (egenbetaling) + 2460 i konsultasjoner = 25 027

Ved inseminering kan du budsjettere med ca 2500 pr forsøk

Ved offentlig behandling vil man få inntil 3 forsøk med IVF/ICSI. Det er ingen maksgrense for antall insemineringer. Det vil være legen som vurderer antall inseminasjoner før det eventuelt tilbys IVF/ICSI

Inseminering: Når skjer eggløsningen? Om bruk av eggløsningstester

Budsjett for behandling i det private.

Det er mye større usikkerhet når man skal sette opp budsjett ved privat behandling. Det er flere parametere som spiller inn. Når jeg sier at du bør ha et budsjett på ca 150 000 pr barn, så er det kun et gjennomsnitt.

Dersom du er ung og fertil og kan bli gravid med insemineringer, så kan det hende at du blir gravid på første forsøk og har brukt maks 20 000.

Men etterhvert som man blir eldre synker fertiliteten og budsjettet bør også økes tilsvarende.

Det kommer ikke bare an på alder, men resultatene etter fertilitetsutredningen også spiller inn på hvordan du bør tenke når du budsjetterer.

Dersom du er over 40 år og det er svært viktig for deg å benytte egne egg, så må du beregne et høyt budsjett for å lykkes. Men dersom du kan benytte deg av donerte egg, så vil 150 000 pr barn fremdeles være et godt estimat.

Hvem får behandlingen dekket i det offentlige?

I følge bioteknologiloven er det ikke alle som vil kunne få assistert befruktning (hverken privat eller offentlig).

Du kan lese om vilkårene her

Legen skal gjøre en egnethetsvurdering og kvinnens alder skal ikke være over 46 år.

Men for å få behandlingen dekket i det offentlige, så vil det også være en vurdering i forhold til om det er sannsynlig at det kan lykkes. Behandlende sykehus har veiledende prioriteringskriterier over hvem som vil få behandling av det offentlige.

Her er kriteriene som har gjeldt til nå.

Kort kan nevnes her at man frem til nå har blitt prioritert når man ikke har barn fra før (eller har ett barn), er yngre enn 39 år, BMI skal være under 33 og man skal ha en fertilitetsutredning som viser at man har nok egg og god kvalitet.

Det vil være rimelig å anta at disse kriteriene vil fortsatt gjelde for IUI/IVF/ICSI med egne egg. Men dersom man ikke oppfyller kravene for å få dette dekket, er det ikke samme grunn til å se på alder og antall egg og eggkvalitet for å få behandling med donert egg. Så her vil det nok bli utarbeidet egne kriterier for å motta donert egg.

Den 26 mai ble det gjort historiske endringer i bioteknologiloven til stor glede og jubel for ufrivillig barnløse i Norge. Her har vi laget en oversikt over de viktigste endringene.

Fra 1.juli gjelder:

Senest 1.jan 2021 skal følgende endringer gjelde:

Vurdering av egnethet

(sitat fra lovteksten)

Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Beslutningen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer. Det skal legges vekt på kvinnens og hennes eventuelle ektefelle eller samboers omsorgsevne og hensynet til barnets beste.

Den som søker assistert befruktning skal legge frem en barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Hvis det er nødvendig for å supplere de opplysningene som gis av kvinnen eller paret selv, kan legen innhente relevant informasjon fra offentlige instanser for å foreta vurderingen av kvinnens eller parets omsorgsevne og hensynet til barnet beste etter første ledd. Slik informasjon kan blant annet være opplysninger om kvinnens eller parets helse, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.

Dersom legen er i tvil om kvinnens eller parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra en instans bestemt av departementet. Etter å ha mottatt vurderingen, beslutter legen om kvinnen eller paret skal få behandling med assistert befruktning.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av søknader om assistert befruktning.

Valg av donor

Vi får også mange spørsmål om valg av donor ved behandling i Norge. Mange er vant til behandling i Danmark der man kan få vite en god del om donoren og velge selv ut fra donorene som er tilgjengelige i sædbanken.

Slik er det ikke i Norge. Her får man ingen opplysninger om donor og man kan ikke velge donor selv. Det er behandlende lege som skal velge en egnet donor.

Her kan du se alle endringene som ble gjort

I går, tirsdag den 26 mai ble en gledens dag for mange ufrivillig barnløse i Norge. Stortinget vedtok en historisk endring i Bioteknologiloven som vil gjøre det mulig å bruke eggdonor for ufrivillig barnløse par og enslige kvinner vil kunne få assistert befruktning. I tillegg vil gravide kvinner få tilbud om tidlig ultralyd og mulighet for å ta den risikofrie NIPT-testen for å kunne avdekke sykdom hos fosteret tidlig i svangerskapet.

Mange ubesvarte spørsmål

Hva betyr dette egentlig i praksis? Når vil de nye endringene tre i kraft? Hvor lang ventetid blir det? Hva vil det koste å gjøre dette i Norge? Hvem vil ha mulighet til å få dette dekket av det offentlige? Og hvordan blir dette egentlig sammenliknet med å reise til Danmark eller andre land som mange har gjort til nå?

Skjær i sjøen?

Sylvi Listhaug valgte å stemme for lovendringen selv om hun egentlig er imot eggdonasjon og assistert befruktning til enslige. Hun hevder at Norge får et mye strengere regelverk for assistert befruktning til enslige enn andre land og det blir ingen frislipp for eggdonasjon. Dette har har gjort mange bekymret.

Les mer her: Listhaug stemte for all liberalisering av bioloven – Slakter KrFs grep

Videre kan Ingolf Ropstad meddele at han ikke kommer til å jobbe for at dette skal innføres så raskt som Stortinget ønsker og Kristin Clemet utelukker ikke omkamp. Dette til tross for at meningsmålinger er tydelige på at de nye endringene er godt forankret i befolkningen.

Les mer her: KrF-lederen: – Kommer ikke til å jobbe for at dette skal innføres så raskt som Stortinget ønsker

Les mer her: Utelukker ikke omkamp om assistert befruktning og eggdonasjon

Loven har god oppslutning

Vi vet at de fleste representantene fra regjeringspartiene Høyre og Venstre stemte i mot loven og sin egen overbevisning for å holde seg lojale til samarbeidsavtalen til regjeringen fra Granavolden. Kan Krf og motstanderne av de siste lovendringene stikke kjepper i hjulene når de har så liten støtte?

Vi svarer

Vi kan ikke gi alle svarene på det nåværende tidspunkt. Men vi vet en god del og kan svare på det som er klart.

Derfor kommer vi til å holde en rekke webinarer tiden som kommer for å svare på deres spørsmål så langt vi kan. Det første webinaret holder vi i morgen og du kan melde deg på ved å registrere deg her (lenke).

Dersom du ikke har mulighet til å delta live på webinaret, så vil du allikevel kunne se det i opptak dersom du registerer deg.

Bildebeskrivelse: Over hele landet flagget selvvalgte enslige mødre over at loven endelig reflekterer deres egen familieform.

Lavt stoffskifte, insulinresistens, PCOS, endometriose og kort livmorhals. Oddsene for å bli mamma sto ikke akkurat i Christine Lindøs favør. Men 20.januar i år kunne hun og mannen Fredrik ønske en nydelig pike på litt over tre kilo velkommen. Hun heter Oline.

– Jeg har vært skamheldig. Legene regnet dette som et høyrisiko-svangerskap og selv var jeg livredd hele tiden. Først for å miste barnet, så for at hun skulle bli født prematur. Men bortsett fra engstelsen som lå der konstant, gikk svangerskapet som en drøm. Jeg var overhodet ikke dårlig. Oline ble født ved planlagt keisersnitt i uke 37, og var perfekt, stråler den nybakte mammaen.

Lang reise

Veien dit har vært lang. 34-åringen fra Egersund har hatt hormonelle utfordringer helt siden barndommen. Hun var bare 8 år da hun fikk påvist lavt stoffskifte. Som 14-åring fikk hun første menstruasjon, som varte i 14 dager, avbrutt av to dagers pause før ny, like langvarig og kraftig mens. Legen fastslo at hun hadde PCOS (polycystisk ovariesyndrom) og Christine begynte med p-piller for å holde det i sjakk. PCOS har også sammenheng med at hun var overvektig og hadde alle symptomer på insulinresistens, selv om ikke testene slo ut. Og ikke nok med det, Christine fikk i forbindelse med utredning for ufrivillig barnløshet også påvist endometriose, altså at livmorceller vokser utenfor livmoren.

– Jeg har også hatt celleforandring på livmorhalsen, og på grunn av behandlingen er den blitt kortere. Det var på grunn av dette at gynekologen min sa at hvis jeg ville ha barn, burde jeg begynne å tenke på det nå. I 2016 fikk jeg innsatt innvendig cerclage, ettersom den korte livmorhalsen ga såpass økt risiko for at livmorhalsen skulle åpne seg før tiden. Selv med cerclage var risikoen tilstede, og det var grunnen til at både legene og jeg var engstelige for om svangerskapet ville gå bra, da jeg først ble gravid, forteller hun.

Flere mislykkede forsøk

Da det viste seg at Fredriks sædkvalitet ikke var på topp, ble paret henvist til assistert befruktning i 2016. Han hadde svømmere, men ikke mange. Heller ikke Christines egg var av god kvalitet, og selv med hormonstimulering produserte hun bare noen få egg. Både i 2016 og 2017 ble det gjort flere forsøk, men ingen egg festet seg. Så, i mars 2018, ble Christine endelig gravid.

– Vi var overlykkelige, og jeg hadde ingen bekymringer for at dette ikke skulle gå bra. I uke 7 var jeg til kontroll, og alt var i orden. Jeg gledet meg til å bli mor.

Missed abortion

Så, på kontrollen to uker senere, kom sjokkmeldingen: Legen klarte ikke å finne liv.

– Han søkte og søkte. Jeg gråt og han gråt. Det var grusomt. Jeg ble sendt rett på sykehuset, og der kunne de bare fastslå at fosteret ikke levde.

Livet ble mørkt

Etter denne opplevelsen gikk Christine rett i kjelleren.

– Jeg følte at ingenting bra skjedde i livet mitt. Alt var bare negativt. Jeg tenkte at kroppen min ikke fungerte normalt. At det var min skyld. Jeg gråt hele tiden. Jeg så gravide og kvinner med barnevogn overalt, noe som gjorde meg enda mer deprimert. Jeg var helt ferdig, hvis jeg for eksempel måtte gå forbi en gravid kvinne på butikken.

Behov for noen å snakke med

Christine følte et stort behov for å prate om opplevelsen, og savnet å ha noen hun kunne snakke med.

– Fredrik hadde ikke samme behov for å prate om dette som meg. Han er typen som ser framover, og som istedet begynte å tenke på neste forsøk. Men for meg var det uaktuelt. Jeg tenkte at det ikke var noen vits, jeg kom aldri til å bli mamma.

Christine og Fredrik har fått erfare hvordan ufrivillig barnløshet kan tære på parforholdet. Men nå kan de se at de også har blitt sterke sammen som par etter den vanskelige tiden. (foto: privat)

Christine klarte å komme seg ut av kjelleren. Hun og Fredrik fikk pratet sammen, og hun fikk også snakket med legene.

– Det som hjalp meg var da legen forklarte at kroppen og naturen har det med å ordne opp selv. At dette barnet kanskje ville ha for store skader til å leve. At det ikke var noe jeg hadde gjort. Etterhvert slapp skyldfølelsen taket. Noe annet var at jeg innså at alle mennesker har utfordringer i livet, opplever noe som er veldig vondt og vanskelig. Og dette var min greie.

Hun legger ikke skjul på at hele forsøksperioden har vært tøff, og også en belastning for forholdet.

Endret kostholdet

– På grunn av hormonproblemene mine, var jeg alt i 2005 i kontakt med en kostveileder som også er diabetessykepleier. Jeg fulgte en streng diett med minimalt med stivelse, masse grønnsaker og proteiner. Dette kostholdet hjalp meg, og førte til at jeg kunne redusere medisinbruken. Men dietten var vanskelig å følge, og førte til at jeg sprakk, for så å vende delvis tilbake. I perioder trente jeg mye styrke, og kjente på at jeg måtte spise mer enn denne dietten tillot, forteller hun.

I oktober 2018 følte Christine at hun var kommet over tapet av det første barnet. Nå var hun motivert for å gjøre det hun kunne for å styrke sjansen for å bli gravid. Fastlegen hadde tidligere rådet henne til å følge vanlig norsk husmannskost, men intuitivt følte Christine at dette var feil for henne. Hun tok på ny kontakt med kostveilederen.

– Jeg var i hormonell ubalanse, kroppen var nærmest hormonell nedkjørt. Både på grunn av de sykdommene jeg har, men også fordi prosessen med assistert befruktning, og ikke minst aborten, hadde skapt mye ulage i hormonene. Jeg kunne ha utslag om morgenen på at jeg hadde eggløsning, men om ettermiddagen det motsatte. Nå ble det fokus på å spise for å skape balanse i hormonene. Vekttapet kom mer som en bonus, forteller hun.

Samtidig begynte Christine med metformin, en medisin som brukes i behandling av PCOS og diabetes type 2.

En ny start

Dette ble et vendepunkt for Christine. Både hun og samboeren begynte å spise mye mer grønnsaker. En typisk dag ville hun ta en proteindrikk til frokost (fordi hun har dårlig matlyst om morgenen), spise en omelett med litt kjøtt og masse grønnsaker til lunsj, kjøtt eller fisk med masse grønnsaker til middag, og knekkebrød laget av frø og nøtter til kvelds. Mellommåltid var Skyr.

Resultatene ble over all forventning. I desember begynte Christine med stimulering for egguttak. I og med at hun hadde produsert så få egg tidligere, fikk hun en høy dose medisin. I januar viste det seg at hun hadde hele 46 modne egg. I tillegg hadde hun gått ned 16 kilo.

19 egg ble tatt ut, og ni ble frosset. Det ble bestemt at denne gangen ville legene for første gang sette inn befruktet egg i det som var Christines naturlige syklus.

– Jeg trengte ingen medisiner, verken for å stimulere eggløsning eller for å gjøre slimhinnen i livmoren mer mottakelig. Testene viste at jeg hadde egen eggløsning. Etter de kostholdsendringene jeg hadde gjort, var faktisk slimhinnen bedre nå helt naturlig enn ved stimulering. 23.mai 2019 ble egget satt inn. Og denne gang gikk det altså bra.

Redusere stress

Christine er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og jobber i barnehage.   Hun elsker å gå toppturer og være aktiv, men nå fikk hun beskjed om å ta det rolig og stresse minst mulig.

– Jeg ble sykmeldt allerede i mars, og fikk beskjed om å ta det veldig med ro. Det var så jeg nesten fikk dårlig samvittighet, fordi jeg bare var hjemme og koste meg eller gikk små turer.

Christine var sykmeldt i hele svangerskapet, særlig fordi hun ikke skulle løfte – og det er naturlig nok vanskelig når du jobber med småbarn.

– Heldigvis har jeg en fantastisk arbeidsplass og fikk full støtte og forståelse. Jeg var stadig innom barnehagen for å holde kontakten, sier hun.

Endelig mamma

Oline er ei solstråle og har gjort alt strevet verdt å kjempe seg gjennom. Nå nyter familien tiden i babyboblen.
Foto: Anette Seglem

– Tilværelsen nå er en drøm. Lille gull er ei solstråle fra hun våkner til hun legger seg, og har sovet rundt siden hun var en og en halv måned gammel. Vi nyter tiden med henne og hverandre. All spenning og stresset om å mislykkes er helt borte. Skuldrene senket og vi er sååå sjeleglade for at vi aldri gav opp. Nå er vi så overlykkelig for hva vi har fått som gave. En helt spesiell følelse som ikke lar seg beskrive. Det må bare oppleves selv, tror jeg, for å kjenne på den lykkerusen vi har etter store påkjenninger i prosessen, forteller Christine.

Tanken på å gi Oline søsken er der allerede.

– På grunn av min situasjon med kort livmorhals og celleforandringer har vi allerede snakket om søskenforsøk. Vi bør ikke ikke vente for lenge med tanke på at jeg kan få celleforandringer igjen og risikerer å måtte fjerne livmor. Men først må Oline få vokse til litt, og vi må få nyte mer av henne og denne lykken, sier Christine.

Enda nyter Christine og Fredrik livet som nybakte foreldre til Oline. Men snart er de klare for et nytt forsøk. De ønsker at Oline skal få søsken.

Både hun og Fredrik fortsetter med sitt sunne kosthold for å balansere hormoner og hjelpe kroppen å hente seg inn etter svangerskapet. Paret har fire egg «på frys», som vil forsøkt brukt før eventuelt nytt uttak av egg. Christine håper at det vil være mulig å få til befruktning i normal syklus, slik som sist.

– Dette har gjort oss sterkere både som par og som «prøvere». Nå har vi fått erfare at det må mye energi og prøving til, men gu´ hjelpe meg det er verdt det. Vi skal være godt rustet til en runde til. 

Om oss
vilbligravid.no et 
nettmagasin om fertilitet.
Cookies Personvernerklæring
Kontakt
Vil bli gravid, Gründeriet
Dronningens gate 5/7
3211 Sandefjord
Collaboration
We aim to be the leading Norwegian fertility magazine. 
Do you want to advertize with us? Please contact us for pricing and conditions.

Logg inn

Logg ut

Er du sikker på at du vil logge deg ut?
magnifiercrossmenuarrow-down-circle linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram