Forside
Om vilbligravid.no
Vilbligravid.no er et nettmagasin om fertilitet og ufrivillig barnløshet. 
Her vil du få nyheter om fertilitet og relevant stoff for deg som er ufrivillig barnløs.
Innhold
Bli medlemLogg inn

Vi har alle tipsene du trenger for å lykkes! Tradisjonelt må man være to for å lage barn – mann og dame. Men det går også helt fint å bli gravid dersom man er enslig eller lesbisk kvinne ved bruk av sæddonor.

Enkelt å bli gravid!

Det er mange som tenker at det å bli gravid med sæddonor er veldig komplisert. Men det trenger det absolutt ikke være. Dersom fertilitetsutredningen er fin og man er forholdsvis ung, så kan man bli gravid ved hjelp av inseminering. Det er ikke store forskjellen fra å bli gravid på den naturlige måten – egentlig.

Jo, man mangler kanskje kosen og romantikken. Men rent teknisk sett, er det ikke så vanskelig å bli gravid uten å ha samleie. Det er den eldste formen for assistert befruktning. Den første kjente vellykkede insemineringen ble utført så langt tilbake som 1884 i  Philadelphia der Dr. William Pancoast brukte sæden til en medisinstudent.

1. Hvordan er reglene for assistert befruktning?

I Norge kan ikke enslige kvinner få assistert befruktning. Men dersom to kvinner lever i et ekteskapsliknende forhold, kan de få hjelp i Norge. Man trenger ikke være gift, men man skal ha vært samboere over tid. Da oppfyller man kravene for å kunne få assistert befruktning jfr bioteknologiloven. På grunn av det strenge lovverket i Norge er det mange kvinner som reiser til Danmark for å få hjelp til å bli gravide. Dette gjelder særlig enslige kvinner.

2. Få støtte til assistert befruktning

I det offentlige får man som par dekket inntil tre forsøk. Man må da dekke medisinutgifter selv med inntil NOK 17 730, men utover dette vil man få refundert utgiftene man har til medisiner. Dersom alt er fint i fertilitetsutredningen vil man ikke komme opp i så høye utgifter til medisiner.

Offentlige sykehus har noe ventetid, men ved de private klinikkene kan man få hjelp på kort varsel. Da betaler man for behandlingen selv, men får fremdeles dekket medisinutgifter som overstiger egenandelen.

Du kan lese mer om de offentlige ordningene her.

3. Hvor skal du starte?

Dersom du lever i et lesbisk parforhold, starter forberedelsene med et besøk til fastlegen som vil henvise dere videre i systemet.

Dersom du er enslig, må du selv ta litt mer styring i prosessen. Forberedelsene starter med to viktige punkter:
1. Du må gjøre en fertilitetsutredning
2. Bestemme deg for en klinikk.

Hvilken rekkefølge du gjør dette, er ikke avgjørende, men vi anbefaler å starte med å dra til en gynekolog eller fertilitetsklinikk i Norge for å gjøre en fertilitetsutredning. Da har du noen tall og informasjon som du kan sende til klinikken du har valgt.

4. Gjennomfør en fertilitetsutreding

Fertilitetsutredningen tar en drøy måned å få gjort siden den forutsetter undersøkelser på spesielle dager i syklusen din. Etter fertlitetsutredningen er det enklere for gynekologen og klinikken å si noe om hvilken behandling de vil anbefale deg videre. Dersom du er ung og alt ser fint ut, blir du gjerne anbefalt å gjøre insemineringer.

5. Sjekk at du er frisk

I tillegg til å gjøre en fertilitetsutredning skal man ta blodprøver for å sjekke at man ikke er smittet av hiv eller hepatitt jfr bioteknologiloven. Dersom du skal til behandling i utlandet, så må du sjekke hva som gjelder for det aktuelle landet. Klinikken du velger hjelper deg med dette. Det er ingen absolutte krav til kvinnens alder, men veiledende aldersspenn er mellom 25 og 40 for offentlig behandling. I det private er gjerne øvre aldersgrense på 45 år. Erfaringsmessig får man ikke behandling i det offentlige når man har passert 40 år.

Etter at kvinnen har fått klarsignal for inseminering, kan hun normalt insemineres ved neste eggløsning uten bruk av kostbare medisiner.

6. Finn det beste tidspunktet for inseminering

Det finnes ulike metoder å finne riktig tidspunkt for inseminering. De to metodene som er mest vanlig, er å bruke eggløsningstester eller gjøre en ultralydscanning for å bestemme tid for å sette en eggløsende sprøyte og insemineringstidspunkt.

Når man bruker eggløsningstester er det normalt at klinikken ønsker å inseminere dagen etter første positive eggløsningstest. Her er det er noe ulikt fra klinikk til klinikk om de ønsker at du skal teste kun på morgenurin, eller flere ganger om dagen. Dette er altså en måte å bli gravid på, som ikke krever noen medisiner.

Når man skal sette eggløsningssprøyte, tar klinikken utgangspunkt i kvinnens normale sykluslengde og bestemmer en dag for ultralydscanning. Da måles den største folikkelen og tykkelse på livmorslimhinnen for å vurdere det optimale tidspunktet for å sette eggløsningssprøyten. Man bestemmer også tid for inseminering ved denne undersøkelsen.

Noen kvinner rekker å få naturlig eggløsning før eggløsningssprøyta settes. Det kan derfor være fornuftig å ta eggløsningstester i tillegg, slik at man får oppdaget om kroppen går i eggløsning selv før eggløsningssprøyta blir satt.

7. Selve insemineringen

For de aller fleste oppleves en inseminering som en vanlig celleprøve av livmorhalsen helt uten smerter. Det er fort gjort og normalt kan man gå fra klinikken etter bare minutter. Noen foretrekker å ligge litt etterpå, men det skal ikke være nødvendig.

Ved insemineringen settes et spekel inn i skjeden før det føres et kateter opp i livmor for å avlevere spermen. Dette kalles for intrauterin inseminering (IUI). Altså en “inn-i-livmor-inseminering”. Da må det brukes IUI-klar sperm som er renset. Da inneholder prøven kun friske sperm i en spesialvæske. Alle de naturlig forekommende sædvæsker og celler er altså renset ut i forkant.

8. Vent på svar

Så starter “the waiting game”. Først to uker etter insemineringen kan du teste med en urintest hjemme for å få svar på om du er gravid. For de fleste er dette lange uker og det anbefales å ikke teste før testdato. Bruk heller tiden til å gjøre noe hyggelig og som får deg til å tenke på noe annet.

Lykke til!

Denne artikkelen er innholdsgodkjent av Julie Paulli Budtz ved European Sperm Bank

En surrealistisk situasjon som de færreste har sett for seg at de noen gang skal befinne seg i. Helt til den dagen du sitter der foran skjermen og studerer spermbankens katalog over donorer for første gang: Du skal handle donorsæd.

I det samme øyeblikket står du overfor en rekke valg som du må forholde deg til. Du opplever kanskje at det er forventet at du skal velge ut egenskapene til ditt kommende barn? For mange er dette, ikke bare en surrealistisk tanke, men også etisk problematisk. For andre kjennes dette mer naturlig siden det kan minne om en form for nettdating. Du vurderer jo uansett hvem du skal få barn med i det virkelige livet også? Alle dilemmaene rundt det å velge sæd blir opp til hver enkelt å ta stilling til. Vi vil her gi deg et innblikk i de praktiske problemstillingene, mens de store spørsmålene får hvile i bakhodet ditt.

Lovene regulerer bruken av donorsæd i hvert enkelt land

I Norge er det Bioteknologiloven som bestemmer hvem som kan benytte seg av donert sæd ved assistert befruktning, hvem som kan gjennomføre assistert befruktning med donert sæd og ellers hvilke krav som stilles til bruk av donorsæd. Alle land har ulike regler når det kommer til dette. Det kan være lurt å sette seg inn i dette før du eventuelt reiser til et annet land for assistert befruktning. Dette er klinikkene i de ulike landene veldig behjelpelige med.

Mange av våre lesere reiser til Danmark for assistert befruktning. De danske spermbankene er også eksportør av donorsæd til store deler av verden, deriblant Norge. Derfor skal vi her se på hvordan det vil være å bruke sæddonor i Danmark og Norge, som på mange måter representerer noen ytterpunkter.

Åpen eller ikke kontaktbar? Hva innebærer det?

I hht. Bioteknologiloven er det kun mulig å bruke åpen donor i Norge. I Danmark er det fremdeles mulig å benytte seg av ikke-kontaktbar sæddonor, men også åpen. 

Åpen donor vil si at barnet (kun barnet og ikke deg som forelder) har mulighet til å få vite sin donors identitet når barnet er fylt 18 år. I Danmark  kan da barnet ta kontakt med sædbanken og deretter vil sædbanken være behjelpelige med å etablere kontakt. I Norge finnes det et donorregister ved Haugesund sykehus der all bruk av donorsæd i Norge blir registrert.

En ikke kontaktbar donor kan man, som benevnelsen antyder, ikke komme i kontakt med ved hjelp av klinikken.

Hva får du vite om donor?

Både åpen og ikke kontaktbar donor kan ha utvidet eller basis profil. Det handler om hva du, som kommende forelder, får vite om donoren ved kjøp av sperm. Dette gjelder ikke i Norge. Her får man som mottaker, ikke vite noe om donoren man benytter. Her er det behandlende klinikk som er ansvarlig for å velge donor til paret som er i behandling.

Ved private klinikker i Norge kan man komme med ønske om utvidet eller basis profil. Men det er klinikken som velger hvilken donor som skal benyttes. Ved behandling i det offentlige i Norge velges en donor som likner barnets far dersom det er et heterofilt par. Det legges en liknende begrunnelse i bunn for valg av donor til lesbiske par (likhet til barnets foreldre).

Basis profil

En basis profil betyr at man kun får basis informasjon om donoren. Det er som regel begrenset til øye og hårfarge og noen ganger også høyde, vekt, blodtype, utdannelse/yrke og etnisitet i tillegg. Mange ønsker ikke å vite mer enn dette om donoren. Noen synes til og med at basisinformasjonen er mer enn nok.

Utvidet profil

En utvidet profil betyr at man allerede ved kjøp av donorsæd får ganske mye informasjon om donoren. Informasjonen er ikke identifiserbar. Man får gjerne et bilde av donor som barn, helsehistorie, øvrig families helse, litt om donorens interesser og personlighet. Spermbankene har også et lydopptak der man kan høre donorens stemme.

Ved de danske klinikkene vil det ofte være mulig å spare litt penger ved å bruke en donor fra klinikkens eget depot. Dersom du ønsker det, får du ofte kun vite basisinformasjon. Men det trenger ikke bety at han ikke har en utvidet profil. Det må du høre med klinikken om når du velger eller lar dem velge for deg. Dersom det finnes en utvidet profil på donoren, så vil det være mulig å kjøpe den informasjonen fra spermbanken på et senere tidspunkt.

Klinikkens depot eller kjøpe fra spermbanken?

I Danmak er det en god del kostnader som skiller om man bruker sæd fra klinikkens depot eller om man bestiller fra en spermbank. Sæden er den samme, siden klinikkene stort sett kjøper sin sæd fra en av de store spermbankene. Noen få klinikker har egen spermbank og rekrutterer sine egne sæddonorer, men de fleste klinikker har depot med sæd kjøpt enten hos European Sperm Bank eller Cryos Danmark.

Den største forskjellen mellom å benytte sæd fra klinikken og bestille selv i spermbanken er at man hos klinikken kun får vite basis informasjon, mens man i spermbanken har mulighet til å få tilgang til hele den utvidede profilen før man bestiller.

OBS: I Norge er det ikke anledning til å bestille selv i spermbanken. Det er klinikken som står for bestilling og frakt, så her foregår alt via din klinikk.

Les mer: Hvordan foregår et ivf-forsøk?

IUI-sæd eller ICI-sæd?

Når du skal handle donorsæd fra spermbanken må du først og fremst kjøpe riktig type sæd. Det finnes to typer, IUI-klar og ICI-klar. IUI-klar sæd kan benyttes til alle former for assistert befruktning. IUI= Intra Uterine Insemination eller “inn i livmor- inseminering. Den er renset så den inneholder kun de levende sædcellene tilsatt en spesialvæske for nedfrysningen. Det gjør at man kan inseminere den helt inn i livmor. Det kan man ikke med ICI-sæd. ICI er ikke renset og inneholder derfor alle de naturlig forekommende sædvæsker og celler.

ICI = intra cervikal insemination. Eller “inn i skjede inseminering”. Dersom den blir ført inn i livmor, kan det oppstå en infeksjon. Opprinnelig er ICI-klar sæd beregnet til hjemmeinseminering eller dersom klinikken ønsker å rense den selv. Hjemmeinseminering er ikke lenger et tillatt alternativ i Danmark og sædbankene har ikke anledning til å sende strå til privat adresse. De sender kun til godkjent klinikk. Derfor er IUI-klar sæd stort sett alltid det riktige valget. Dersom klinikken din selv ønsker å rense den, så vil de gi beskjed om det.

En laborant med en prøve under et mikroskop - donorsæd

Les mer: Når skjer eggløsningen? – og om eggløsningstester

MOT-hvafornoe? Litt om sædkvalitet.

Det neste du må ta stilling til er kvalitet på spermen. Den måles i MOT. MOT står for Motile Total og er et tall for hvor mange sædceller som beveger seg fremover i prøven og måles i millioner pr. ml. MOT 20 betyr altså at det er minst 10 millioner levende sædceller i en dose på 0,5ml. (20 millioner pr.ml)

Ved inseminering er kvalitet særlig viktig og høy motilitet øker sjansene for å oppnå graviditet. Derfor skal du bestille MOT 20 eller mer ved inseminering.

Ved ivf foregår befruktningen i en skål og antall sædceller er ikke like viktig. Da kan det holde med MOT 10. Det hender allikevel at klinikken foretrekker MOT 20 også ved IVF. Det kan altså lønne seg å høre med klinikken om dette før du bestiller.

Det er mulig å spare noen kroner ved å kjøpe lavere MOT. Men European Sperm Bank anbefaler MOT 20 til de fleste behandlingsformer, da forskning viser, at det gir bedre sjanser til å oppnå graviditet.

Les mer: Mange ord du ikke forstår? Sjekk vår ordliste for prøvere.

Hvor mye koster det å bestille sæd fra spermbanken?

Vi har sett på hva det koster å bestille sæd fra European Sperm Bank. Prisene er oppgitt i DKK og alle eksemplene gjelder IUI-klar sæd. Husk å sjekke valuttakursen før du handler. Priseksemplene her gjelder pr oktober 2019. Sjekk Spermbankenes egne nettsider for oppdaterte priser.

I tillegg til denne prisen må du legge til 25% i moms pluss frakt til klinikk, eller eventuelt gebyr for oppbevaring i spermbanken. Depot i spermbanken: fra 298 (for 3mnd) til 6347,40 (for 10 år). Frakt til klinikk i Danmark koster 894 dkk og høyere priser om sæden skal sendes ut av landet (ulike satser gjelder).

Andre utgifter i forbindelse med kjøp av sæd

Andre ting som er viktig å vite før du bestiller donorsæd, er at klinikken som mottar sæden, gjerne tar seg betalt for å ta imot og for å oppbevare sæden. Dersom du underveis i behandlingen velger å bytte klinikk, så koster det ytterligere for ny forsendelse til den nye klinikken.

Sperm kan kun fraktes av spermbanken. Så dersom du skal få sendt sperm fra en klinikk til en annen, så er det spermbanken du skal henvende deg til. Klinikken som skal sende spermen tar ofte en avgift for arbeidet med å klargjøre og sende spermen. Spermbanken, som står ansvarlige for forsendelsen, tar også et fraktbeløp på minimum 2607,50dkk. Mottakende klinikk tar seg også gjerne betalt for mottak og nytt depot. Ingen tvil om at her raser pengene. Så tenk nøye gjennom hvordan du går frem her.

I European sperm bank kan du få refundert 75% av beløpet du betalte, dersom du  senere finner ut at du ikke får bruk for sæden allikevel. Det er også mulig å bytte sæden mot sæd fra en annen donor dersom du ønsker å bytte donor etter noen forsøk med en donor. Men det krever at du oppbevarer den i spermbankens depot og ikke frakter den vekk derfra. Slik kan du ganske sikkert reservere flere doser med en gang uten å tape hele beløpet. Dersom du ønsker å ta vare på sperm til eventuelle søsken etter at du har blitt gravid, er det altså en god anledning å ha stråene i depot hos sædbanken.

Hvor mange strå bør jeg kjøpe?

European sperm bank anbefaler å kjøpe 5-7 strå pr barn. Om du skal kjøpe så mye med en gang? Det kommer an på hvor viktig det er for deg å benytte deg av en bestemt donor. Dersom det er viktig, så er det greit å sikre seg. Men hvis ikke, så er det helt greit å kjøpe 1-3 om gangen.

I dette innlegget har vi tatt utgangspunkt i prisene og informasjonen på nettsidene til European Sperm Bank. Den andre store Spermbanken i Danmark er Cryos International. 

Andre kilder: Bioteknologirådet om assistert befruktning

Vi får mange spørsmål rundt fertilitetsutredning. Når det kommer til hva som bør gjøres i en fertilitetsutredning, så råder det mye forvirring. Det er kanskje ikke så rart og det er fordi ulike leger praktiserer litt ulikt og de vurderer litt ulikt med tanke på hvilke prøver og undersøkelser som bør gjøres. Det er ikke noen absolutt fasit.

Dersom du lurer på om det er en av disse prøvene eller undersøkelsene du burde ta, må dette diskuteres med din gynekolog eller fertilitetsklinikk. Denne artikkelen er ikke egnet til å gjøre noen form for diagnose. Diagnose settes kun av kvalifisert helsepersonell.

Blodprøver som taes i en fertilitetsutredning

I en fertilitetsutredning er det nødvendig å ta blodprøve 
minimum én gang. Noen ganger er det nødvendig å komme tilbake og gjøre en eller to blodprøver til på ulike dager i samme syklus. Dersom prøvene ikke taes i samme syklus, trenger ikke det bety noe, men som regel bør de helst taes i samme syklus. Den blodprøven som alle fertilitetsutredninger inkluderer er den som taes på syklusdag 2-3, siden de viktigste hormonene bør vurderes akkurat på dette tidspunktet.

Følgende verdier bør vurderes på syklusdag 2-3:

Følgende verdier er syklusuavhengige (og trenger ikke bli tatt på syklusdag 2-3)

Følgende verdier taes ved behov på syklusdag 14

Følgende verdier taes ved behov på syklusdag 22-24

Antral folikkeltelling vs AMH

AMH går igjen som et tall mange kvinner henger seg veldig opp i etter en fertilitetsutredning. Men vi vil med dette avdramitesere betydningen av AMH. Man kan ikke gjøre en vurdering av kvinnens mulighet til å bli gravid med AMH alene. Den MÅ sees i sammenheng med andre verdier. Så vår anbefaling er i utgangspunktet å ikke sammenlikne hverandres AMH.

AMH kan gi en indikasjon på eggreserven, men den er ikke absolutt og selv om den sakte, men sikkert går nedover gjennom livet, så er den ikke helt stabil. Dersom man måler AMH flere ganger, så vil man kunne oppleve at den både stiger og synker litt.

En annen måte å anslå eggreserven på er å gjøre en antral folikkel telling. Det gjøres tidlig i syklusen og forteller hvor mange egg som er med i kampen om å bli den heldige vinneren denne måneden. Som regel er det jo kun ett, eller noen ganger to egg, som slipper under eggløsningen. Men dersom man blir stimulert av hormoner før IVF, så vil man kunne få mange flere egg i den aktuelle syklusen. Da vil antall antrale folikler si noe om hvor mange egg man kanskje kan klare å stimulere frem den aktuelle syklusen.

Hvordan er kvinnens syklus?

Den viktigste delen av en fertilitetsutredning er samtalen med gynekologen eller fertilitetsklinikken som skal utrede deg. I samtalen vil det bli stilt mange spørsmål som er viktige for god fertilitet. Det handler om tidligere sykdomshistorie og her gjelder det å ikke utelate noe. Det som føles uviktig for deg kan fort være viktigere enn du tror. La legen vurdere hva som er overflødig informasjon – ikke du. En tidligere blindtarmbetennelse eller annen betennelse i buken, kan for eksempel ha innvirkning og kan utløse undersøkelser du ellers ikke ville behøvd.

Når kvinnen har regelmessig syklus av normal lengde, er det normalt ingen grunn til å ta mer enn én blodprøve. Da kan man med aller største sannsynlighet anta at kvinnen har eggløsning og at hormonverdiene er innenfor det som er forenlig med å kunne bli gravid.

Dersom kvinnen har uregelmessige sykluser derimot, så kan det være nødvendig å ta flere prøver for å undersøke hva årsaken kan være til det.

Har kvinnen fungerende eggledere?

Når det kommer til egglederundersøkelse, er det en forholdsvis enkel undersøkelse, så mange kvinner foretrekker å undersøke dem uansett når de skal gjøre en fertilitetsutredning. Noen leger gjør dette som standard, mens andre leger mener at det ikke er nødvendig dersom man ikke har hatt noen kjente infeksjoner eller kjent årsak til at egglederne kan være tette.

Dersom du VET at du skal igang med IVF, så har det ingen betydning om egglederne er åpne eller ei. Da skal uansett ikke egget passere gjennom egglederen. Men dersom du skal bli gravid på naturlig måte med partner, eller ved inseminering, er det viktig at de er åpne. Dersom du har forsøkt lenge på naturmetoden eller er kvinne uten mannlig partner og derfor skal gjøre IUI så gjør man gjerne denne enkle undersøkelsen slik at man vet at man ikke kaster bort unødig tid og resurser. Man kan fint bli gravid så lenge én eggleder er åpen.

Har du flere spørsmål om IVF? Les om gangen i et ivf-forsøk her.

Hva kan gjøre at egglederne er tette?

Dersom du har opplevd svangerskap utenfor livmor, så vet du kanskje om det allerede. Da kan det være at du har en tett/defekt/fjernet eggleder etter dette.

Andre årsaker kan være ulike infeksjoner i buken og underlivet, som for eksempel en ubehandlet clamydiainfeksjon. Endometriose kan være årsak til sammenvoksninger som gjør egglederne tette og andre infeksjoner i buken kan ha ført til skade på egglederne. Har du noen gang operert for betent blindtarm for eksempel? Da er det en god grunn til å sjekke egglederpasasjen.

Referanser:

I dette innlegget har vi stort sett brukt referanseverdiene fra Unilabs laboratoriehåndbok. Unntaket er for SHBG som vi fant her. Husk at det alltid er gynekologen med fertilitet som sitt felt som er den best egnede til å gjøre en vurdering av din fertilitet.

Inneholder denne artikkelen ord eller uttrykk du ikke forstår? Sjekk gjerne opp i vår ordbok for prøvere

Det er ingen tvil om at tidspunktet for eggløsning ofte er essensielt å vite når man prøver å bli gravid. Iallefall når man har forsøkt en stund uten å lykkes. Ved samleie, har man normalt et stort vindu for å treffe rett tidspunkt. Frisk sæd kan leve i 4 døgn etter utløsning og eggcellen kan leve i ca ett døgn etter det slipper. Det fertile vinduet, er for de fleste, dermed inntil 5 dager. Ved inseminering (IUI) og det brukes opptint sæd, vil spermen ha en mye kortere levetid (inntil ett døgn). Da vil timing være mye mer kritisk for å lykkes. Eggløsningstester kan hjelpe deg.

Det er flere måter å finne ut når eggløsningen skjer. Den mest vanlige måten er å bruke eggløsningstester som måler luteiniserende hormon (LH) i urinen. Det er også mulig å måle basaltemperatur hver morgen gjennom hele syklusen. For par eller kvinner i fertilitetsbehandling, er det ofte aktuelt å sette eggløsningssprøyte og gjøre en ultralydscanning noen dager før forventet eggløsning for å finne rett tidspunkt.

Om eggløsningstester

Eggløsningstesten vil vise positivt utslag mellom 12 og 48 timer før eggløsning faktisk skjer. For de fleste kvinner går det ca 24 timer fra den første LH-stigningen til eggløsningen skjer, men det varierer noe fra kvinne til kvinne. Etter at den har vist positiv, trenger man ikke teste mer. For det er den første stigningen som er utslagsgivende. Det betyr ingenting hvor lenge testen viser positiv. Noen vil kunne ha positiv test i flere dager (også etter at eggløsningen faktisk har skjedd) og hos noen vil det kun være noen få timer som det er mulig å få en positiv test. Men man kan ikke si med 100 prosent sikkerhet når eggløsningen faktisk skjer basert på eggløsningstester. Det viktige er å finne positiv test så raskt som mulig når stigningen har skjedd og så kan man beregne ca når eggløsningen skjer etter det.

I motsetning til graviditetstester, skal de fleste eggløsningstester ikke taes på morgenurin. LH vil normalt stige i blodet fra morningen etter at kvinnen har stått opp og vil være målbar i urin noen timer senere. Dermed vil man ikke kunne oppdage lh-stigningen før dagen etter dersom man kun tester på morgenurin. Dersom kvinnen har et kort vindu med høyt nivå av LH, så vil hun også risikere å ikke få med seg stigningen i det hele tatt.

Viktig å vite når du skal teste

Det er viktig å lese pakningsvedlegget nøye og følge instruksjonene fra produsenten. Ulike merker har ulike instruksjoner. Noen krever testing på morgenurin og andre krever testing på ettermiddag. Følg instruksjonene til den testen du bruker.

De fleste eggløsningstester vil først være positive når teststreken er like sterk eller sterkere enn kontrollstreken. Testen er dermed ikke positiv selv om det er en tydelig strek der. Dersom teststreken er svakere enn kontrollstreken, betyr det at testen er negativ. Det er LH i urinen, men ikke høyt nok til at man kan regne det som positiv test.

Ikke drikk store mengder væske før du tester og la det gå minimum fire timer siden sist du tisset før du tester.

Test tre ganger om dagen hvis ikke instruksjonen til testene sier noe annet. Test gjerne morgen, ettermiddag og kveld. Dersom du glemmer det om morgenen, så er det som regel den minst viktige. Ved å teste flere ganger om dagen minsker du sjansen til å gå glipp av stigningen dersom du har kort vindu med positiv test.

Du trenger ikke teste gjennom hele syklusen. Du kan regne med at eggløsningen skjer ca 14 dager før forventet menstruasjon og dermed kan du starte å teste noen dager før det igjen. Ved uregelmessig syklus, kan du ta utgangspunkt i den korteste syklusen du har hatt det siste halve året og starte testing 20 dager før forventet menstruasjon.

Du skal ikke vente med samleie til testen viser positiv. Det mest fertile vinduet er 2-3 dager før eggløsning. Altså 1-2 dager før positiv eggløsningstest. Dersom du har samleie annenhver dag i denne perioden, vil det være et godt utgangspunkt.

Synes du artikkelen inneholder vanskelige ord og begreper? Sjekk ut vår fertilitetsordliste og finner du ikke det du lurer på der, så gi oss beskjed. Ordlisten oppdateres stadig.

Mange kvier seg for å sette igang med IVF-forsøk, eller prøverørsbehandling som det ofte kalles. Ofte har man snakket med andre eller lest i forum og hørt historier som beskriver stress, frustrasjon, sorg og masse bivirkninger med humørsvingninger. Dette virker skremmende for mange. I tillegg føles det ofte som et nederlag forbundet med skam at man ikke klarer å bli gravid “på den naturlige måten”. Det er egentlig litt rart igrunnen, for det er ingen som skammer seg over å måtte bruke briller, selv om det også viser en svakhet med kroppen vår som gjør at vi trenger litt hjelp. IVF er egentlig det samme. Hormonene som gies er stort sett de samme som kroppen selv produserer, bare litt sterkere og teknikken handler egentlig om å hjelpe eggcellen å bli befruktet på akkurat den samme måten som den ville blitt på naturmåten.

Mange erfarer at de gruer seg unødig og kommer seg greit igjennom. Rent teknisk iallefall. Det er alle følelsene involvert som gjør at prosessen blir tøff å stå i. For mange virker det veldig komplisert. Derfor har vi laget en liten oversikt over hvordan det foregår, så kanskje det virker litt mindre skremmende.

To ulike protokoller ved IVF-forsøk

Det er hovedsakelig to ulike måter å gjennomføre et ivf-forsøk på. Vi snakker om lang og kort medisinprotokoll. Det ligger i ordene at den ene har en lenger periode med medisiner enn den andre. Men de to protokollene har allikevel mye til felles. Derfor skal vi starte med det som er likt.

Felles for lang og kort protokoll

Nærbilde av en kvinnes mage mens hun setter en sprøyte subkutant på seg selv i oppstarten av et IVF-forsøk
For mange er det en utfordring å skulle sette den første sprøyten på seg selv. Men for de aller fleste går det veldig fint og gir en god mestringsfølelse.

La oss si at vi starter på dag 1, som i en naturlig syklus og ved kort protokoll er den dagen man får mensen. Ved lang protokoll har man ikke mensen, så det blir litt annerledes. Vi kaller den dagen man starter med folikkelstimulerende hormon (FSH) for dag 1 ved lang protokoll. Vi kommer tilbake til det.

Når vi får mensen starter kroppen altså å produsere FSH. Vi produserer FSH hele veien frem til eggløsningen skjer, omtrent midt i syklusen.

Det er viktig at ikke eggløsningen skjer for tidlig

Det eneste som skiller en naturlig syklus og et IVF-forsøk er at vi frem til eggløsning ved ivf gir ekstra FSH pluss et hormon som hindrer for tidlig eggløsning. FSH har til oppgave å få foliklene (eggposene) til å vokse. Mer FSH gjør at flere folikler vil vokse som igjen gir flere modne egg til egguthenting. Normalt vil ikke eggløsningstidspunktet være helt ulikt ved IVF enn ved naturlig syklus. Høy FSH vil altså ikke gjøre at foliklene vokser mye raskere enn man er vant til.

FSH gies normalt som en subkutan injeksjon på magen ved navlen. Det likner på en insulinsprøye med kort, tynn nål som skal avlevere væsken rett under huden. Dette kan de aller fleste klare å sette på seg selv med litt støtte og veiledning.

En kvinnelig lege ved et ultralydapparat og en ul-stav i hånden som brukes til vaginal ultralyd. Legen står foran en kvinne i gynekologstol. Vi ser kun beina til kvinnen i stolen.
Det kan bli en del turer til gynekologen gjennom et IVF-forløp. Noe av det mest spennende er når man skal måle antall og størrelse på foliklene etter en periode med stimulering.

Når man har gått i ca en uke eller mer på FSH, vil klinikken sjekke foliklene. Ved hjelp av et utlralydaparat telles og måles de, slik at man kan beregne når eggene vil være modne. Som regel må man fortsette noen dager til på FSH og noen ganger må man tilbake for å måle igjen. Når legen er fornøyd, får kvinnen beskjed om når hun skal sette eggløsningssprøyten og når paret (eller kvinnen) skal komme til klinikken for egguthenting.

Spesielt for kort protokoll

Etter noen dager med daglige FSH-injeksjoner skal man starte med en medisin til dersom man har kort protokoll. Da gies denne medisinen også som subkutan injeksjon, men i låret. Hensikten med denne er å hindre at kroppen får eggløsning før kvinnen kommer til klinikken for egguthenting. Dersom eggløsningen skjer for tidlig, vil eggene gå til spille. Derfor er denne medisinen viktig.

Spesielt for lang protokoll

Ved lang protokoll trenger man også en medisin for å hindre for tidlig eggløsning. Men det kommer vi tilbake til.

Ved lang protokoll starter man forberedelsene allerede en stund før man starter med FSH-stimuleringen på dag 1. I syklusen før, vil man få beskjed om å starte med å ta en nesespray tre eller fire ganger daglig. Denne nesesprayen vil sette kroppen i en kunstig overgangsalder og nullstille hormonene hos kvinnen. I denne perioden kan hun oppleve å få bivirkninger som minner om plager i forbindelse med overgangsalder. Men langt fra alle opplever bivirkninger i det hele tatt.

Hun starter på nesespray på syklusdag 21 og vil etter ca en uke få en blødning når hun ellers ville fått menstruasjon. I løpet av 14 dager med nesespray, skal hun ha hatt minst 3 dager med kraftig blødning, slik at man vet at slimhinnen er blødd ut og er tynn. Dersom man er usikker, så kan det gjøres en ultralyd av slimhinnen for å sikre at slimhinnen er tilstrekkelig tynn.

Oppstart med FSH

Etter 14 dager på nesespray, vil klinikken bestemme tidspunkt for oppstart av FSH-stimulering. Man kan gjerne gå lenger på nesespray for å få forsøket til å passe med pasientens eller klinikkens tidsplan. Men de fleste er da ivrige på å komme igang med stimulering, så det er ganske normalt å starte med FSH-stimulering med en gang etter 14 dager på nesespray. Oppstart av FSH kan altså bli forsinket hvis slimhinnen ikke er helt ferdig blødd ut og man må gå lenger på nesespray av den grunn.

Som minimum blir kvinnen nå ca en uke etter sin “naturlige” syklus, siden oppstart av FSH vil skje tidligst en uke senere enn syklusdag 1 normalt ville vært.

Når kvinnen starter med FSH-stimulering, skal hun samtidig fortsette med nesesprayen, men ikke like mye som før. Nesesprayen vil være det som hindrer for tidlig eggløsning, så den er viktig å fortsette med.

Eggløsningssprøyte og egguthentingen

En kvinne ligger i sykehusklær i en gynekologstol og har bare ben. Rundt henne står/sitter to menn og en kvinne. En av mennene holder hånden hennes og de to ser på hverandre. De som sitter rundt gynekologstolen har helseklær og munnbind
Ved egguthentingen er det høy spenning. Hvor mange egg vil de klare å hente ut?

Eggløsningssprøyten settes normalt 36 timer før egguthentingen. Etter at eggløsningssprøyten er satt skal ikke kvinnen ta flere medisiner før etter innsett av befruktede egg.

Smertelindring

Klinikker har litt ulik måte å gjennomføre egguthentingen på med tanke på smertelindring. Mange kvinner kvier seg for dette og dersom det gjelder deg, så er det viktig at du snakker med klinikken i forkant slik at de kan passe ekstra godt på at du skal føle deg trygg hele veien. Det er ingen skam å be om smertestillende. Mange klinikker gir både beroligende medisiner en time før, og intravenøs smertelindring underveis. God smertelindring bidrar til at kvinnen slapper godt av og det kan gjøre egguthentingen enklere for legen og det igjen gir ofte mindre smerter etter behandlingen.

Ved egguthentingen, fører gynekologen en ultralydstav og en nål inn i skjeden. Nålen føres ut gjennom skjedeveggen mot eggstokken hvor man stikker hull på hver eggpose med nålen og suger ut væsken som er inne i den. På dette tidspunktet har eggene modnet og løsnet fra veggen inne i eggposen slik at det flyter rundt i væsken der og følger med ut når det tømmes.

Hvor mange egg er bra?

Kvinner i IVF-behandling sammenlikner seg ofte med hverandre. Man teller egg, man mister noen egg og sitter forhåpentligvis igjen med noen egg. Alle ønsker å få ut mange egg. Men det er ikke nødvendigvis så bra med mange egg. De fleste klinikker har som mål å få ut et sted mellom 8 og 10 egg. Det gir en god sjanse for at det finnes minst ett som kan bli en frisk baby. Og det er det som er målet; én frisk baby. Får kvinnen for mange egg ut, vil faren for overstimulering stige og det er en risiko for kvinnen. På grunn av dette ønsker man ikke mer enn 15 egg ut.

Vi må ikke glemme mannen

For par der mannens spermier skal brukes i befruktningen, så er det ved egguthentingen han normalt leverer sine edle dråper. Dersom det ikke passer, så er det som regel ikke noe problem å levere sæd tidligere for nedfrysning frem til det er behov for dem.

Dersom det skal benyttes sæddonor, tines dosen opp samme dag som egguthentingen.

Tiden i laboratoriet

Person bakfra med hvite klær og plasthette på hodet og hansker bakfra. Personen står ved et mikroskop og sprøyter noe på en glasskål under mikroskopet.
Laboranten sørger for at egget og sædcellene kommer sammen i en skål på laboratoriet. Der blir det tilrettelagt med optimale forhold for at befruktningen skal skje.

Etter egguthentingen skjer magien på laboratoriet. Der kan man sørge for optimale forhold slik at eggcellen blir befruktet av sædcellen. Dersom mannen har dårlig sædkvalitet, vil det bli utført ICSI også kalt microinjeksjon. Da velger laboranten ut en enkelt sædcelle som blir ført inn i eggcellen med en tynn nål.

Nærbilde av ICSI, mikroinjeksjon. Et egg holdes fast av en pipette mens en enslig sædcelle blir sprøytet inn i egget med en tynn nål.
ICSI er en teknikk som benyttes når mannens spermier har for dårlig kvalitet til å klare å befrukte egget på egen hånd. Ved hjelp av en tynn nål blir en enkelt spermie sprøytet inn i egget.

Etter befruktningen

Etter befruktningen følges utviklingen nøye. Det er viktig at cellene deler seg riktig. Dersom det er mange egg som har latt seg befrukte og utvikler seg normalt, så er det optimale å la dem fortsette å utvikle seg på laboratoriet i hele 5 dager. Da har de nådd blastocyststadiet og er klare for innsett. Dersom noen ikke er helt optimale på dag 5, så hender det også at man lar de ligge en ekstra natt og det hender at de da har blitt klare blastocyster på dag 6 og kan settes inn eller fryses ned til senere bruk.

Dersom det er få egg som har latt seg befrukte og det allerede er klart på dag 2 hvilket egg som bør settes inn, så er det normalt med innsett på dag 2. Klinikkene har god trening i å gjøre de beste vurderingene for hva som lønner seg å gjøre.

Innsett

Så er det dagen for innsett. Mange klinikker ønsker at kvinnen ikke skal tisse rett før innsett, slik at det er litt i blæra. Det kan gjøre det lettere for legen å sette inn embryoet på rett sted.

Innsett tar ikke lang tid og gjør svært sjeldent vondt.

Fra innsett og frem til testdato skal kvinnen ta et progesterontilskudd som settes vaginalt.

Ventetiden

Så er vi kommet til den ulidelige ventetiden. Ved innsett av todagers embryo, vil testdato normalt være 14 dager etter innsett. Noe kortere ved innsett av 5 dagers embryo. Mange kan være fristet til å teste før testdato, men klinikken velger en testdato som gir stor sjanse for at testen ikke viser falskt resultat. Dersom man tester for tidlig, så vil testen kunne gi falskt positivt utslag på grunn av at kroppen fremdeles har rester av eggløsningssprøyta som gir utslag på en graviditetstest. Derfor er det anbefalt å vente med testing til testdatoen. Mange klinikker nøyer seg ikke med en urintest, men rekvirerer også en blodprøve, slik at de får et tall på HCG-nivå i blodet. Begge deler vil gi et nærmest sikkert svar.

Ta vare på deg selv og partner

Tiden mellom innsett og testdato er for mange den tøffeste tiden i et forsøk. Man vet ingenting og mange kjenner etter symptomer og tolker alt man kjenner. Er puppene ømme? Kvalm? Kjennes ikke dette ut som at mensen er på vei mon tro… SÅ TIDLIG? De fleste erfarer at det er “til å bli gal av”. Anbefalingen i denne perioden er å gjøre noe som får deg til å tenke på noe annet. Gjør noe hyggelig for deg selv og sammen med partneren din eller venner. Er du i et parforhold, så er dette tiden for å ta godt vare på hverandre og pleie kjærligheten litt ekstra. Forhåpentligvis er dette den siste tiden dere bare kan tenke på dere to alene.

Masse lykke til!

.

Var det begreper og uttrykk i denne artikkelen som var uforståelig? Fortvil ikke, slå dem opp i vår ordliste for prøvere.

Det er en sann glede å endelig kunne publisere dette nettstedet som har vært planlagt en stund og drømt om enda lenger.

Dette er meg

Redaktør: Katinka Thors

Jeg heter Katinka Thors, er 42 år gammel og er selvvalgt alenemor til tre barn.

Da jeg startet med fertilitetsbehandling som enslig i Danmark i 2011 visste jeg lite om fertilitet og alt jeg skulle lære meg på veien mot å bli mor. Jeg ante ikke at jeg skulle komme til å savne et nettsted som handlet kun om fertilitet. Men det gjorde jeg allerede kort tid etter at jeg gjorde min første inseminering.

Jeg trodde det skulle være enkelt å bli gravid. Jeg var fremdeles forholdsvis ung (33 år) og jeg var sunn, frisk og slank. Det var ingen grunn til at jeg ikke skulle bli gravid. Var det vel?

Så vel var det ikke. Etter 7 insemineringer begynte jeg å fundere over hva som kunne være galt med meg. Jeg slo meg ikke til ro med beskjeden fra klinikken og legene om at alt var fint og at jeg var fertil.

Sikkert 1000 googlesøk senere var jeg mye klokere. Jeg hadde innsett at jeg hadde endometriose og jeg hadde lært enormt mye om alt som kunne være til hinder for å oppnå graviditet og om alle slags teorier om hva som kunne gjøres for å komme over alle disse hindrene. Jeg avdekket en del myter som ikke hadde hold, og jeg fikk større forståelse for fakta. Jeg lærer enda.

Skolemedisin, forskning og alternative behandlingsmetoder

Jeg er vokst opp med å tenke at skolemedisinen har svar på alt. Eller iallefall det meste. Men nå jeg har skjønt at det ikke alltid er så enkelt. Det gjenstår mange spørsmål og mange hypoteser som krever mere forskning. Skolemedisinen har altså mye igjen å lære. Særlig når det kommer til fertilitet og kvinnehelse. Av alt vi vet, så er det også store individuelle forskjeller på ufrivillig barnløse kvinner og menn. Å finne alle svar vil ta tid. Og er det en ting en ufrivillig barnløs ikke har, så er det tid, og tålmodighet.

Fertilitetsbehandling handler litt om gjetting. Kvalifisert gjetting vil jeg si, for det er jo ikke slik at legene står helt uten kunnskaper. Tvert imot. Medisinen er kommet langt selv om det gjenstår å finne svar på mye enda og heldigvis klarer man å gjøre de fleste, som ønsker det, gravide til slutt.

Vil bli gravid er et nettsted som ønsker å spre informasjon om forskning og om alt vi vet og tenker om fertilitet i dag. I tillegg er vi åpne for at mange ønsker å finne alternativer til skolemedisinen. Vi ønsker å dele kunnskap innen et bredt spekter av behandlingsmuligheter for ufrivillig barnløshet. Både innen skolemedisin og innen komplementær medisin. For at du skal føle deg trygg på hva du leser vil artiklene være tydelig merket og kilder vil være tydelig informert om. Dersom du oppdager at dette mangler, så ikke nøl med å ta kontakt med oss.

Kunnskap gir trygghet.

På min vei opplevde jeg det som mange andre opplever. Informasjonen fra helsevesen, leger og klinikker er ofte mangelfull. Pasienten skal ikke være ekspert. Men for mange som ønsker å bli gravide, er kunnskap en besettelse og mange tar opp til en “doktorgrad” i fertilitet ved “universitetet Google”, slik som jeg gjorde. Kunnskap gir en følelse av trygghet for at man får den beste behandlingen. Mange føler seg også utrygge på om klinikken de går til, klarer å se akkurat hva som skal til for at de blir gravide. Kaster vi bort enda en runde nå? Er det mange som spørs seg. Det er ikke en god følelse og for mange kan kunnskap gi den nødvendige tryggheten de trenger på veien for å unngå unødig stress. Da er det også viktig å være kildekritisk. Her på Vil bli gravid, ønsker vi å dele av det meste som gjelder av kunnskaper og teorier. Noe er veldokumentert, men annet gjenstår det mye forskning. Vi vil følge med på alt som skjer og bli med på veien inn i fremtiden.

Vi søker å gi deg som ufrivillig barnløs god informasjon, slik at du selv kan treffe gode valg på din fertilitetsreise. Vår erfaring er nemlig at som pasient har man stor medbestemmelsesrett for sin egen behandling. Å finne en god match med behandler er alfa og omega for å kunne føle seg trygg underveis i prosessen. Trygghet er viktig og fører til mindre stress. Det er igjen positivt for fertiliteten.

Alt passer ikke for alle. Men mange ønsker å gå langt i å prøve mye. Vi har filosofien at dersom det ikke kan skade, så KAN det kanskje være verdt å prøve? Vi ser på nye metoder og teorier med nysgjerrige, men kritiske øyne.

En drøm blir realisert.

Min drøm var å lage et nettsted som skulle gjøre det enklere for helt vanlige folk å lære om fertilitet og assistert befruktning. Og her er den endelig: Nettsiden Vil bli gravid.

Jeg håper du blir fornøyd og at du finner svar på dine spørsmål her. Alt er selvfølgelig ikke på plass fra start og temaet fertilitet er nærmest uendelig, så ferdig blir man aldri. Dersom det er noe spesielt du ønsker å lese om, så ikke nøl med å sende oss mail og fortell. Vi vil gjerne bli bedre kjent med dere som bruker nettsiden vår og vi vil strekke oss langt for å spre mest mulig kunnskap om dette emnet.

Vennlig, fertil hilsen fra Katinka Thors (redaktør)

Om oss
vilbligravid.no et 
nettmagasin om fertilitet.
Cookies Personvernerklæring
Kontakt
Vil bli gravid, Gründeriet
Dronningens gate 5/7
3211 Sandefjord
Collaboration
We aim to be the leading Norwegian fertility magazine. 
Do you want to advertize with us? Please contact us for pricing and conditions.

Logg inn

Logg ut

Er du sikker på at du vil logge deg ut?
magnifiercrossmenuarrow-down-circle linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram